I denne utgaven av Faglig Fredag har vi gitt ordet til styremedlem
i MFO og Market Manager hos Telenor, Mari-Anne Bjørlykke Tellefsen.
God lesning og ha en fin fredag!😊
___
Da er jobbhøsten offisielt i gang, og jeg har tatt temperaturen på noen av sommerens virale høydepunkter.
Sommeren 2025 ble nylig omtalt som «Summer of Brain Rot» av Business Insider – mye takket være generasjon Z og deres lavt engasjerende (og ofte hjernedøde) innhold og trender. Sigma, noen? I hvert fall hvis du spør de eldre generasjonene. Men er det egentlig så ille?
Det er ikke bare unge influensere som har vært på ballen i sommer. Rasktenkende markedsførere har snudd kamper på overtid, og andre har solet seg i glansen. Skandaler har blitt lukrative, politikere har vært aktive på TikTok, og kontorhumor har sjelden vært morsommere i offentlig sektor.
Aldri har et kiss-cam vært så brennhett som i sommer
Fikk du ikke med deg Coldplay x Astronomer-skandalen? Da har du trolig hatt en skjermfri juli! Astronomer svarte med et uventet kort: Gwyneth Paltrow som midlertidig talsperson. Et stunt som kombinerte humor, tydelig fokus på selskapets verdibudskap og god, gammeldags PR-teft – alt i ett. Dette er et godt eksempel på at det ikke er hva som treffer deg, men hvordan du svarer, som har betydning for bedriftens fremtid.
La oss være ærlige: Hvor mange her til lands hadde egentlig hørt om Astronomer før dette? Et markedsføringsmessig genitrekk fra en modig (og temmelig uredd) ledelse.
Hjelp det er valg igjen!
I kjølvannet av Kiss-Cam flausen har flere kastet seg på trenden, blant dem er Erna Solberg. Eller er det DJ Jern-Erna nå? Hun benyttet anledningen under Norway Cup til å skaffe seg litt ekstra oppmerksomhet i disse valgtider.
Solberg har på ingen måte ligget på latsiden – før hun dukket opp på Ekebergsletta, fikk hun stor oppmerksomhet for DJ-opptredenen sin på Palmesus, foran et ungt og lovende velgerpublikum på Bystranda i Kristiansand.
Det er fristende å spørre hvor grensen går mellom det folkelige og det fjollete i norsk politikk, når man knapt kan skru på TV uten å se en politiker i et realityprogram.
Jonas Gahr Støre fulgte samme trend – denne gangen med Go Kart-kjøring på
Merkevarer og samfunnsansvar – hvor går grensen vår?
Hvordan gikk det egentlig med boikotten av en av Norges lengstlevende musikkfestivaler, som følge av eierselskapet Superstruct Entertainment og dets koblinger til Israel?
Hvor mange artister, samarbeidspartnere og publikummere uteble egentlig fra årets Øyafestival? Det er krevende nok å drive en lønnsom festival i Norge med tøff konkurranse og dyrtid. I år har i tillegg en mørk sky hengt over Øya, etter avsløringene om forbindelser mellom Superstruct Entertainment og deres eier KKR. Sistnevnte har investert i to tvilsomme israelske selskaper, noe som har blitt møtt med sterk kritikk. Kan det stemme at de ikke var klar over omstendighetene, eller er det bare business som gjelder?
Flere norske artister har trukket seg. Utestedet BLÅ, som i årevis har samarbeidet tett med festivalen, gjorde det samme. Både artister og partnere ble oppfordret til boikott gjennom oppropet «Et kulturliv uten tilknytning til folkemord».
Øyafestivalen har svart på kritikken ved å understreke at deres politiske standpunkt ikke har endret seg med nye eiere. De uttrykker solidaritet med Palestina og tar avstand fra folkemord. Men er det nok?
Jeg kan komme på enda flere spørsmål i denne sammenheng; Hva signaliserer det egentlig å trykke logoen sin på denne dobbeltheten? Hvor ligger egentlig ansvaret? Er det støtte til kultur – eller ukultur? Og ikke minst; hvor dypt stikker egentlig nordmenns samfunnsengasjement og medfølelse? Er vi egentlig villige til å ofre en duggfrisk halvliter i Tøyenparken (enda ett år) for å holde samvittigheten ren? Det blir fristende å dra inn Nettavisens poeng på hvorvidt nordmenns boikott i form av videresalg egentlig har noe for seg. Billettene er i like stor grad kjøpt, uansett om de har byttet hender. Det hele minner om panikksalget av Tesla tidligere i år, hvor det blir viktigere å ikke assosieres med merkevaren selv – enn å faktisk ta et standpunkt.
Vil dette skade festivalens forhold til artister og partnere – eller overskygges alt av festivalmote og terningkast? Følg med, markedsfører.
Tar mikroinfluensere over verden? Eller bare Dyreparken?
Bruken av mikroinfluensere øker markant i sommermånedene. De deler ukritisk hverdagen sin og bygger troverdighet ved å ta følgerne med overalt. Annonsørene oppnår stor dekning, og plutselig er «alle» på samme festival, event eller i den samme familieparken – samtidig. Sammen skaper de en følelse av at dette er stedet å være, formidlet gjennom mengder av (veldig) lange, entusiastiske innlegg. Var det bare jeg som følte at jeg var i Dyreparken i år? De endeløse, rosende skildringene fikk meg nesten til å glemme både hetebølgen, de lange køene – og at tre dager der koster mer enn en uke i Syden.
The Office Haugesund?
Når vi først snakker om viralt innhold: HR-avdelingen hos Sjøfartsdirektoratet har virkelig kost seg i sommer med å markedsføre ledige stillinger internt. Ikke siden The Office har hvite kontorvegger og håndholdt kamera truffet så tørrvittig og presist. Som i det meste innen vår bransje, handler det om timing – og her leverer de både overraskende og morsomt. Magien oppstår når kreative folk får ansvar og tillit. Dette er et godt eksempel på hva som skjer når kommunikasjonsfaget får leke litt mer. Vi trenger mer av dette!
Darling hold my hand
Nå har du sansynligvis hørt den du også; «Nothing beats a Jet2 holiday...». Så er altså ingenting et bedre alternativ enn en ferie med det britiske flyselskapet Jet2? Det er kjedelig når slagordet gir deg et slag tilbake, og ender opp å bli latterliggjort. I sommer har flere reagert på den nye kampanjen til Munkholm også, hvor deres nye slagordet er «ta deg en munk». Det store spørsmålet har vært; er det gjort med vilje? Sansynligvis..men fungerer det? Blir den alkoholfrie ølen mer maskulin, attraktiv og selger den bedre? Det er fristende å følge dette opp.
Men tilbake til Jet2 som gikk tiktok viralt med sin snuoperasjon ved hjelp av tonene til Jess Glynnes Darling hold my hand. Hvordan har det seg at denne sangen nå fremproviserer slagordet, like naturlig som at Ali kaffe kurer gruff? Millioner av tiktok avspillinger viser til kampanjepriser og selskapets pay off, noe som har vært svært lukrativt for Jet2. Det hele startet med en trend hvor tiktok brukere selv lastet opp humoristiske og kaotiske videoer fra ferier og avsluttet det hele med den litt feilslåtte (ja, du gjettet det) nothing beats a jet2 holiday.
Selv om trenden hadde et negativt utgangspunkt, ble den raskt en gullgruve for Jet2. Den virale lyden "Jet2 holiday" spredte seg til millioner av TikTok-brukere, og ga selskapet massiv synlighet – særlig blant yngre målgrupper som ellers ikke kjente til merkevaren. Dette fungerte som gratis reklame, der brukere selv skapte innhold og spredte Jet2 sitt navn uten kostnad for selskapet.
Jet2 tok også selv grep og deltok aktivt i trenden ved å publisere sin egen versjon av klippet og lansere en lipsync-konkurranse med feriegavekort i premie. Denne proaktive tilnærmingen skapte engasjement og fellesskap, samtidig som den flyttet fokus fra reiseproblemer til en mer positiv og leken assosiasjon med merkevaren.
Resultatet? Økt kjennskap, økt tillit – og potensielt flere bestillinger. Trenden viste hvordan smart og uredd digital tilstedeværelse kan gi store gevinster.
Så da kan man kanskje konkludere med at det lønner seg å bruke humor og ikke ta seg selv altfor seriøst dersom høstløvet blåser opp til kamp. Jeg kan også anbefale deg å sikre deg en plass til frokostmøtet SoMe til frokost - 28 august, for enda mer inspirasjon og faglig input på trender i sosiale medier.