Bildet er fra The Guardian artikkel

New York og syntetiske utøvere (levende og døde)

USA har et komplisert lovverk, med regler både på føderalt og delstatlig nivå. Regulering av det vi kaller «publisitetsretten» eller «right of publicity», et vern mot utnyttelse av kjente personer, er regulert på delstatlig nivå. Et hot tema i alle år har vært om døde kjendiser har et slikt vern. Noen delstater innførte tidlig regler som ga etterlatte rettigheter, for eksempel Tennessee, som er kjent for et sterkt vern knyttet til Elvis Presley. For etterkommerne etter Marilyn Monroe gikk det derimot dårligere: På tidspunktet hun døde, fikk de ikke gjennomslag for tilsvarende vern verken i New York eller California.

Når det gjelder KI, er New York nå først ute med å utvide eksisterende lovgiving til også å omfatte KI-bruk, blant annet i reklame, og én av reglene handler om avdøde personer:

• Ny lov som utvider publisitetsretten for avdøde personligheter til å omfatte bruk av digitale kopier til kommersielle formål.
• En ny lov som krever at personer som produserer, eller lager reklame, opplyser om bruken av syntetiske utøvere («synthetic performers») i publikasjoner og reklamemateriell.
  
  

Lovene trer i kraft 9. juni 2026

Loven om syntetiske utøvere gjelder all bruk av syntetiske utøvere i reklamer distribuert til et publikum i New York, uavhengig av om annonsøren befinner seg utenfor staten.

Loven inneholder nye krav til opplysninger for reklame, noe som gjør New York til den første staten i landet som krever at annonsører tydelig identifiserer når en reklame inkluderer en kunstig generert syntetisk utøver. Disse opplysningene er ment å beskytte forbrukere og fremme åpenhet ved å sikre at seerne forstår hvorvidt mediene de konsumerer inneholder autentiske menneskelige utøvere eller kunstig genererte personer.

Vi noterer oss at loven i New York også er en del av en bransjetrend mot åpenhet i kunstig generert media. For eksempel har plattformer som TikTok, Instagram og YouTube allerede implementert eller foreslått sine egne krav til opplysninger ved bruk av syntetisk innhold.

Mer om dette i kurset vårt. I tillegg skal vi selvfølgelig si mer om AI Act og reglene som trer i kraft i EU 2. august 2026.

«Sunne» reklameforbud – ikke lenger så særnorsk

Det norske forbudet mot markedsføring av usunn mat og drikke er ikke like «særnorsk» lenger. Reglene trådte i kraft 25. oktober i fjor og har fått mye oppmerksomhet. Forbudet rammer bare markedsføring som er «særlig rettet mot barn». Samtidig har reglene for sponsing blitt mer kompliserte. Vi skal se på dette regelverket på kurset.

Britene skrur til

Rett over nyttår trådte et tilsvarende forbud i kraft i UK. Der er regelverket tydeligere.

• Markedsføring for usunne produkter på internett er forbudt.
• Reklame for det samme på TV - i tidsrommet kl. 05.30–21.00 – er også forbudt.

Produktene som rammes er stort sett de samme som i Norge. Utendørsreklame (som plakater og boards) er for eksempel ikke omfattet.

UK-forbudet er nok enklere å følge enn det norske. Samtidig viser det nye regelverket i UK at Norge ikke er alene. Danmark vurderer for eksempel et lignende forbud rettet mot barn under 15 år. Mottakelsen i UK har vært blandet, og det var en tydelig økning i TV-reklame for usunne produkter rett før forbudet ble innført.

 
Energidrikk: Aldersgrense 16

1. januar ble det forbudt å selge energidrikk til barn under 16 år i Norge. Energidrikk er definert som «drikker med et innhold av koffein på mer enn 15 mg per 100 ml drikkeklart produkt». Alle som selger energidrikker (butikk, automat, nettbutikk, idrettsarrangement mv.) plikter å overholde forbudet, og bør ved tvil be om legitimasjon.

Folkehelse vs. bivirkninger

Forbudene skal redusere barns inntak av usunn mat og drikke og styrke folkehelsen. Samtidig mener kritikere at effekten av forbudene er usikker, og at grensene for hva som er lov og ikke lov uklare. Reglene kan også få uønskede effekter – for eksempel for sponsing av barneidrett, som i seg selv er helsefremmende. Men mer om dette på kurset.

GDPR og markedsføring. Tre ferske avgjørelser som setter rammene.

Det siste året har gitt flere tydelige signaler om at personvernreglene får stadig større betydning for markedsføring i praksis. Både europeiske, nordiske og norske tilsyn har gått tettere på bruk av digitale markedsføringsverktøy og praksiser som lenge har vært oppfattet som bransjestandard.

- TikTok og internasjonale overføringer av personopplysninger (Irish Data Protection Commission, 2025)

- Bruk av Meta Pixel og lignende sporingsverktøy (blant annet IMY i Sverige, 2024–2025)

- Norske tilsynssaker om bruk av tracking-piksler (Datatilsynet, 2025)

Sakene peker i samme retning. Markedsføring, sporing og bruk av tredjepartsverktøy vurderes nå strengere og mer konkret enn tidligere. Det er ikke lenger tilstrekkelig å vise til at en løsning er utbredt i markedet. Hvor grensene faktisk går i praksis, og hvilke justeringer som bør vurderes i egen virksomhet, er temaer vi går nærmere inn på i kurset.

Dette er kun en smakebit på viktige temaer som man som markedsfører bør kjenne til!
Velkommen til kurs den 11. mars 2026.

Ikke medlem i MFO? 

Les mer om medlemskap her