Mannen som la grunnlaget for reklamefaget i Norge – og historien om MFO💡

Robert Millar regnes som en av de viktigste pionerene innen norsk reklame og markedsføring. Han ble født i Ballymena i Nord-Irland i 1878 og utdannet seg opprinnelig til prest. Etter fullførte teologistudier førte helseutfordringer ham til Norge i 1903, der han slo seg ned i Trondheim som språklærer.

I Trondheim gjorde Millar seg raskt bemerket som en engasjert formidler. Han underviste i engelsk, ga ut lærebøker og skrev turistguider som bidro til å markedsføre både Trondheim og Norge overfor utenlandske besøkende. Han tok også initiativ til Trondhjems Turisttrafikkforening og var en sentral drivkraft i utviklingen av byens reiseliv. Arbeidet hans med å synliggjøre Trondheim ga ham etter hvert et rykte som byens uoffisielle reklamesjef.

Da Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab ansatte ham i 1909, ble Millar Norges første reklamesjef. Her hentet han inspirasjon fra moderne amerikansk reklameteori og introduserte et nytt syn på reklame som et fag basert på strategi, troverdighet og forståelse av forbrukernes behov,  langt utover det å utforme annonser.

Millar var opptatt av å profesjonalisere bransjen. Han etablerte Nordens første reklameklubb i Trondheim i 1914 og ga ut Nordens første reklamefagblad under pseudonymet «Romilla». Han skrev også den første norske læreboken i reklame, Reklamelære, hvor han argumenterte for at reklame skulle være både sannferdig, nyttig og etisk forankret.

I 1915 kom et brev seilende fra Trondheim til Kristiania.  Brevet var adressert til Hr. Bratsberg som var sekretær i Reiseforeningen i Kristiania. Millar kom da med oppfordring om å danne en reklameforening også i Kristiania, og Millar ville selv lede foreningen. Bratsberg tok oppgaven seriøst og var aktivt med for å opprette Reklameforeningen i Kristiania 16. april 1915.

I 1917 flyttet Millar selv til Kristiania, hvor han fortsatte arbeidet med å utvikle reklame som fagområde. Han stod bak en av landets første moderne, landsdekkende reklamekampanjer, og året etter var han en av initiativtakerne til Reklameskolen på Oslo Børs; Nordens første reklameskole. Skolen ble et viktig fundament for den videre utviklingen av markedsføringsfaget i Norge.

Foreningen arbeidet for høyere faglig kvalitet, sterkere etiske standarder og økt anerkjennelse av reklame som en profesjon. Mange av prinsippene foreningen løftet frem; målgruppeforståelse, tydelig kommunikasjon og troverdighet, er fortsatt grunnleggende i moderne markedsføring.

Foreningen opprettet også et eget fagblad i 1922, som da het Propaganda, og i 1955 gav foreningen ut et nytt medlemsblad som het OBS. Vi kan trygt si at både reklameskolen og fagbladene var med og brøyte vei for reklamefaget i Norge.

Det har vært mange omorganiseringer, bytte av profil og ikke minst navn, og det var først i 1969 foreningen fikk navnet som vi kjenner i dag: Markedsføringsforeningen i Oslo.

Over hundre år senere står Robert Millars visjon fortsatt sterkt. Initiativet han tok i 1915 la grunnlaget for et faglig fellesskap som gjennom generasjoner har utviklet seg i takt med markedsføringsbransjen. Fra Reklameforeningen i Kristiania til dagens Markedsføringsforeningen i Oslo har målet vært det samme: å samle mennesker, dele kunnskap og bidra til å utvikle markedsføring som fag.

Et annet trekk ved foreningen gjennom alle disse 100 årene er at foreningen er åpen for alle som jobber med markedsføring, uavhengig av om man kommer fra byrå, annonsør, liten eller stor aktør. Foreningen har alltid ønsket et samspill og et samarbeid på tvers av bransjen. Og dette reflekteres også godt i dag, med både medlemmer og styremedlemmer fra ulike leire.

Vi gleder oss til de neste 100 årene.