AD Tech – hva er lov og ikke lov

God lesning og ha en fin fredag!😊

Våre 'husadvokater' i Advokatfirmaet Bull holder kurs 5. november og i denne utgaven av Faglig Fredag får du en forsmak av noe av det de skal snakke mer om på kurset!

Husk å melde deg på kurset 👉 Påmelding her

I dette innlegget og på kurset har Cathrine og Lisa også fått med sin nye kollega Ole Martin Moe. Han har bakgrunn fra blant annet Datatilsynet og har bred erfaring med personvern og markedsføring, inkludert tilsyns- og gebyrsaker med amerikanske adtech aktører. I Bull er han ekspert på personvern, kunstig intelligens og beslektede rettsområder som markedsføring.

Onsdag 5. november holdes kurset «AD Tech – hva er lov og ikke lov». Temaer for kurset er:

• Hva som er hot/not i mediebyrå & ad tech
• Lover, ansvar og fallgruver for markedsførere og annonsører
• Cookies, sporing, Google, Meta, e-post, SMS og Shopify
• SEO, display og annonser i sosiale medier – hva virker best?
• Risiko, sanksjoner og hvordan du holder deg på rett side av loven

Her får du en liten forsmak av noe av det vi skal snakke mer om på kurset:

Cookies, sporing og annonseteknologi

Det siste året har det skjedd mye på området for sporing og bruk av cookies. I Norge trådte ny ekomlov i kraft 1. januar 2025.

Innstramming av cookie-reglene

Lovens § 3-15 stiller nå tydelig krav om at virksomheter som bruker informasjonskapsler eller lignende teknologi, som hovedregel krever samtykke som oppfyller kravene i GDPR. Frem til nå har Norge hatt en særegen regel om at samtykke kunne bli gitt gjennom forhåndsinnstillinger i nettleseren og det har vært uklart hvilke krav som gjelder.

Dette betyr at forhåndsavkryssede bokser, passiv aksept eller rene henvisninger til nettleserinnstillinger ikke lenger er tilstrekkelige. Samtykket skal være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig. Det må også enkelt kunne trekkes tilbake. Datatilsynet er gitt ansvar for å føre tilsyn med cookies og lignende som samler inn personopplysninger. Tilsynsmyndighetene har også varslet at håndheving av de nye reglene er et prioritert område.

Erfaringer fra Europa

I sommer ila den franske datatilsynsmyndigheten CNIL Google et gebyr på 325 millioner euro for brudd på cookie-reglene. CNIL mente at Google plasserte sporingsmekanismer uten gyldig samtykke og viste annonser i brukernes innbokser på G-mail uten at gyldig samtykke. Det kinesiske selskapet Shein fikk samtidig et gebyr på 150 millioner euro for lignende brudd. CNIL påla Google å endre praksis innen seks måneder, og varslet dagbøter dersom selskapet ikke etterkommer vedtaket. Dette føyer seg inn i en rekke saker hvor europeiske tilsyn har reagert mot store internasjonale aktører.

Utviklingen viser at regelverket for sporing og cookies ikke lenger er en parentes i markedsføringen. Samtykkekravene skjerpes, tilsynsmyndighetene har fått flere virkemidler, og de benytter dem aktivt. Norske virksomheter som driver med målrettet annonsering bør derfor ha gode rutiner for innhenting og dokumentasjon av samtykke.

Very, very black Fall

Høsten innebærer nye farger, tykkere klær og mange gode tilbud. Kampanjer under Black Week, Black Friday, Førjulssalg mv. frister mange til å slå til. For annonsørene gjelder det å ha alt på stell i markedsføringen, både på nett og i butikk.

I snart 2 år har Norge hatt enklere og mildere regler for markedsføring av nedsatte priser. Reglene gjelder for all markedsføring av lavere priser, uansett på hvilken plattform. De kommer fra EU, og skal beskytte forbrukere mot villedende markedsføring og sikre at opplysninger om prisbesparelser er reelle. Rett før sommeren fikk nettbutikken Floyd et overtredelsesgebyr på 2.000.000 kroner for brutt disse reglene under blant annet Blak Friday 2024.

Krav til førpriser

Kort fortalt krever regelverket at det ved nedsatte priser ALLTID oppgis en «førpris». Førprisen må være den laveste prisen som har vært brukt i den aktuelle salgskanalen i minimum 30 dager før markedsføringen av prisnedsettelsen starter. Rabatten må regnes ut fra den førprisen.

2.000.000 kroner i overtredelsesgebyr

Forbrukertilsynet gjennomførte kontroller av FLOYDs markedsføring under Black Friday i 2024, og før jul, på fire ulike datoer i november og desember. Undersøkelsene knyttet seg til 20 tilfeldig utvalgte kjoler, hvor de samme produktene ble vurdert ved hver kontroll. Etter kontrollen konkluderte tilsynet med ikke én eneste av de undersøkte kjolene ble markedsført med korrekt førpris.

Forbrukertilsynet mente at FLOYD hadde totalt 48 brudd på prisopplysningsforskriften § 9a, fordelt på 18 produkter. Bruddene varierte i omfang, med noen produkter som hadde uriktige førpriser i én kampanje, mens andre hadde feil i opptil tre kampanjer. I tillegg mente tilsynet at flere av kjolene med nedsatt pris, ikke engang hadde vært i FLOYDs sortiment i 30 dager, noe som i seg selv er et brudd på forskriften. FLOYD var uenig i at bruddene var «vesentlige» og andre aktører hadde sluppet billigere unna.

Lærdommer

Saken illustrerer hvor viktig å ha full oversikt over regelverket for salgs- og prismarkedsføring. Reglene skal sikre at prisnedsettelser er reelle og transparente, slik at forbrukerne ikke blir lurt. Og Forbrukertilsynet har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr som er vesentlig høyere enn det som ble ilagt her, faktisk til det høyeste av enten 4 % av selskapets årlige omsetning eller 25 millioner kroner. Annonsørene kan ikke lene seg på at løsningene de benytter for netthandel gir slik transparens. I kurset skal vi se nærmere på hva dette betyr i praksis, og om det er lov å bruke flere priser enn en to.

Hva kommer av nye lover som retter seg mot barn og reklame, samt aldersgrense?

Det har vært, og er fortsatt, mye diskusjon om behovet for og forståelsen av den nye forskriften som kom i april, som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke som er særlig rettet mot barn («Forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn»).

Når det gjelder den digitale sfæren, er det andre lovforslag på vei inn som annonsører og markedsførere bør ha på radaren. Forslagene under må sees i sammenheng med flere utredninger og forslag som foregår nasjonalt og på EU-nivå, hvor det overordnede ønsket er å styre beskyttelsen av barn, og særlig på sosiale medier.

Forbrukertilsynet kan gi bøter opp til 25 MNOK ved brudd på barns forbrukervern

For det første er det viktig å være klar over Forbrukertilsynets nye hjemmel, som gjelder generelt for brudd på barns forbrukervern, ikke bare på digitale flater. Fra 1. juli i år har Forbrukertilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven på inntil 4 prosent av den næringsdrivendes omsetning, eller opptil 25 millioner kroner. Bakgrunnen for dette er et ønske om å gi Forbrukertilsynet et kraftigere virkemiddel som skal virke avskrekkende på de som lager reklame som barn eksponeres for. Det er også viktig å være klar over at gebyret kan ilegges annonsører, påvirkere eller andre som er ansvarlige for eller medvirker til brudd på markedsføringsreglene overfor barn.

Vi skal i kurset dekke blant annet disse lovforslagene som er på bordet:

Forslag til endringer i markedsføringsloven - barns forbrukervern i digitale medier

Forslaget innebærer en ny paragraf 21a i markedsføringsloven, med hensikt å styrke barns forbrukervern.

Høring av forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier (sosiale medier loven)

Høringsfristen gikk ut tidligere denne uken, 7. oktober 2025. Vi har allerede personvernloven, med en aldersgrense på 13 år i Norge. Forslaget til ny lov innebærer imidlertid en absolutt aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier, med visse unntak.

Utkast til ny lov om digitale tjenester – gjennomføring av forordningen om digitale tjenester i norsk rett (Digital Services Act)

Høringsfrist var 1. oktober i år, og forslaget er basert på EU forordningen «Digital Services Act». Loven har også et viktig fokus på mindreårige, blant annet gjennom et forbud mot adferdsbasert eller målrettet reklame mot denne gruppen.