Aktuelt
  • Det finnes ingen forslag fordi søkefeltet er tomt.

Markedsrett: Recap fra 2023 og spådommer for 2024!

11. januar 2024

Litt inspirasjon å ta med seg inn i fredagen, med ønske om en riktig god helg!

faglig fredag v3-1

God fredag! 

Denne fredagen får du high-lights over hva som skjedde innen markedsretten i 2023, og hva som kan skje i 2024. Som du kanskje har fått med deg, starter MFO og Bull 2024 med å invitere deg til et oppdatert innføringskurs i markedsrett den 18. januar. Flere av disse sakene vil Lisa og Cathrine snakke mer om på kurset.

Du kan lese mer om kurset og melde deg på helt nederst i dagens Faglig Fredag.


Hva skjedde i 2023?

Moderniseringsdirektivet – hva er nå det?

Vi begynner med det som høres kjedeligst ut – nemlig at EUs moderniseringsdirektivet ble gjennomført i Norge 1. oktober 2023. Og hva betyr det for deg?

  • Økte gebyrer ved brudd: Jo, først og fremst at Forbrukertilsynet kan ilegge høyere gebyrer ved brudd på markedsføringsloven. Tilsynet har nå mulighet til å ilegge gebyrer på opptil MNOK 25 eller 4 % av selskapets omsetning (hvis mer). Med andre ord vil gebyrene ved brudd kunne nå GDPR nivå.

Forbrukertilsynet har foreløpig ikke ilagt så store gebyrer. Men i Danmark, som har hatt gebyrnivået en stund, ble et dansk forsikringsselskap nylig ilagt gebyr på 16,9 millioner danske kroner for villedende markedsføring. Selskapet hadde markedsført at de ikke satte opp prisen på forsikringspremien etter en skade, selv om selskapets vilkår sa at de nettopp kunne gjøre det.

  • Nye regler for markedsføring av salg: Moderniseringsdirektivet gav oss også nye og forhåpentligvis enklere regler for salgsmarkedsføring. Ved markedsføring av nedsatte priser må selgeren nå vise til en «førpris». Og den «førprisen» må være den laveste prisen på varen de siste 30 dager før markedsføringen. Det holder at «førprisen» ble tilbudt til forbrukere. Du trenger ikke ha solgt noe til prisen. Men både alminnelige priser og priser i en åpen kundeklubb må tas hensyn til når du fastsetter førprisen.


Fokus på «grønnvasking» i EU

I Norge har det vært få saker om «grønnvasking». Forbrukerombudsmannen i Danmark har tatt opp flere saker i 2023, og har blant blant annet anmeldt BMW. Ombudsmannen reagerer på BMWs påstander om ”Verdens mest bæredygtige bilproducent”, ”Der er bæredygtighed i hver en bil, BMW producerer”, og ”Hele produktionskæden for BMW iX er grøn”. Disse påstandene ble brukt av BMW mot danske forbrukere, på selskapets hjemmeside, i reklamer på Facebook og i København, pluss i avisannonser. 

bmw
Foto: BMW
BMW mente at tiltak de gjør for å produsere biler på en mindre miljøbelastende måte forsvarer påstandene. Det danske tilsynet var uenig, og mente at tiltakene er vanlige for andre, lignende bilprodusenter. Derfor var påstandene villedende og i strid med den danske markedsføringsloven. De norske reglene her er tilsvarende. Saken er ennå ikke avgjort.

Den Europeiske Forbrukerorganisasjon (med støtte fra to naturvernorganisasjoner) har anmeldt både Coca-Cola, Danone og Nestlé til EU kommisjonen. Alle de tre aktørene hevder at plastflaskene deres er «100 % resirkulert». Det mener forbrukerorganisasjonen at ikke er mulig. Ingenting er vel 100 % resirkulert? Hvis EU kommisjonen er enig med organisasjonen, sendes sakene til nasjonale myndigheter som så kan gi selskapene gebyrer. 



Sjokoladebolle til besvær

En av de mest omtalte sakene i 2023 var markedsføringen av «Oskars trippel sjoko». Forbrukertilsynet mente at markedsføringen innebar kjøpsoppfordring(er) rettet mot barn, som er ulovlig. Markedsføringen av bollen på Tik Tok, Insta og Snap inneholdt blant annet informasjon om hvor bollene kunne kjøpes og at butikkene snart gikk tomme. I tillegg ble det delt ut smaksprøver på en barneskole. Tilsynet mente også at markedsføringen blandet sammen konkurranser med personlig innhold.

Bilde1-1
Foto: Forbrukertilsynet
Bakehuset, Max Social og Fjeldberg & Westerlin Media fikk derfor en advarsel av tilsynet, men saken har ikke fått andre følger.



Hva skjer i 2024?

Har virkelig Mikke Mus falt i det fri?

Opphavsrettsvernet til den første Mikke Mus tegningen opphørte 1. januar 2024. Hva vil det si?

Jo, kun den originale versjonen som er vist i Disneys første animerte film «Steamboat Willie» kan brukes. Alle videre bearbeidelser som Disney har foretatt etter 1928 er fortsatt beskyttet av opphavsretten. Så det gjelder å holde «tunga rett i munnen» om du har planer om å bruke en Mikke Mus versjon i markedsføring i 2024 uten først å klarere med Disney.

MikkeFoto: Disney


Vil Forbrukertilsynet bli mer aktivt i 2024?

Vi tror det. Tilsynet har særlig hatt fokus på markedsføring av strøm og kreditt det siste året. Samtidig har tilsynet fattet svært få vedtak i 2023. Nå har Forbrukertilsynet fått nye virkemidler, og kan ilegge svært høye bøter. Vi tror tilsynet vil bruke denne muligheten – særlig i alvorlige saker.

Tilsynet vil nok særlig følge opp salgsmarkedsføring og bruk av flere «før-priser». Man har sett flere eksempler på dette, både i EU og Norge. Selv om slik praksis løsrevet kan være innenfor rammene i de nye reglene, kan bruk av flere førpriser fremstå som villedende og derfor likevel være ulovlig.

Vi tror også at tilsynet vil se hen til praksisen rundt grønnvasking og hva tilsynene i andre land slår ned på. Som vist over, har dette for eksempel vært i fokus i Danmark og EU.

Høsten 2023 har Forbrukertilsynet hatt fokus på ulovlige fakturagebyrer, noe vi tror vil fortsette i 2024. Tilsynet har hatt tilsynssaker om størrelse på fakturagebyr til teleselskaper, og har varslet om at vedtak vil bli fattet. I tillegg har tilsynet varslet bøter i millionklassen hvis ikke praksisen blir endret innen 18. januar 2024.

Vi minner også på om krav til redegjørelser etter åpenhetsloven. Ifølge Forbrukertilsynet mangler en av fem selskaper redegjørelser på nettsidene sine av de 500 virksomhetene tilsynet har kontrollert. Kontrollen vil fortsette i 2024, og vi forventer at tilsynet vil ilegge økonomiske sanksjoner.



Bruk av AI i markedsføring

Rett før jul ble det politisk enighet om EUs nye AI-forordning (the AI Act). Det ser ut til at forordningen blir vedtatt, men den endelige lovteksten er ikke offentliggjort og selve implementeringen vil ta tid. AI-forordningen vil få betydning for markedsføring skapt eller utviklet ved hjelp av AI, som for eksempel selve innholdet eller bruk av AI i kanalisering av markedsføring. Det vil blant annet bli stilt spesifikke krav til transparens ved bruk av treningsdata og materiale som er beskyttet av opphavsrett. Vi kommer med mer informasjon om dette så snart lovteksten er publisert.

Skjermbilde 2024-01-05 kl. 11.24.49
Foto: Sporveien

Her i Norge konkluderte Forbrukertilsynet at markedsføringsloven ikke gir hjemmel til å kreve merking når AI brukes i markedsføring. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen på Kampanje: Forbrukertilsynet ferdig med KI-utredning: - Merkeplikten gjelder ikke

Et lovkrav om merking krever endring av markedsføringsloven. Og det tar tid. Samtidig vil nok EU AI Act stille krav til merking. Og Forbrukertilsynet har mulighet å slå ned AI generert markedsføring som kan villede folk flest. Så her får vi bare vente å se. I mellomtiden har Sporveiens AI-skapte julekampanje med blant annet nissen med seks fingre fått gjennomgå i pressen.

Søksmålene mot AI selskapene fortsetter; i slutten av desember saksøkte The New York Times OpenAI og Microsoft for bruk av deres artikler til trening av AI verktøyene.

Mens vi venter, så husk at vi har regler som gjelder i dag som også gjelder for AI:

  • Bruk av andres materiale må klareres;
  • Les vilkårene til AI-verktøyene nøye, er brukerne ansvarlig for bruk av materialet som genereres?
  • Sørg for at innholdet ikke er villedende, se gjerne på hva bransjen tenker rundt «best practice»;
  • Lag interne retningslinjer om bruk av AI i virksomheten.



18. januar har du muligheten til å delta på nytt kurs i markedsrett. 

Hvordan kan du sikre at din reklamekampanje er i tråd med loven? Lisa og Cathrine lærer deg de de viktigste prinsippene for lovlige reklamekampanjer og markedsføring. I kurset får du servert tre knagger å henge jussen på, og mange eksempler på hva som er lov og ikke lov.

Hvem passer kurset for?
Kurset er for deg som jobber med kommunikasjon og markedsføring og som vil lære mer om hva som er lovlig markedsføring. Og hva som ikke er lov.

Etter dette kurset vil du:
Ha fått kunnskap om hvilke rettslige prinsipper du må være klar over i kommunikasjon og markedsføring, samt kjennskap til hvor grensene går for hva som er lov og hva som ikke er lov.

95% av tidligere kursdeltakere var svært fornøyd med kurset: 
"Veldig bra! Godt dekket tema, til tross for stort fagfelt. Gode og relevante eksempler." 🌟🌟🌟🌟🌟
"Likte egentlig alt. Utrolig lærerikt og sjarmerende hoster." 🌟🌟🌟🌟🌟
"Mye bruk av eksempler var bra. God innsikt uten å gå for mye ned i materien" 🌟🌟🌟🌟🌟

No bullshit 2024


 Pssst: husk å melde deg på kommende arrangementer!

Skjermbilde 2024-01-05 kl. 11.29.39
 
God helg!
 


Ikke medlem i MFO? 

Les mer om medlemskap her.