Klarering - Juridisk dypdykk

Klar for juridisk dypdykk i 2025? 

Klar, ferdig, klarert! Vi startet 2025 med fordypningskurs i «Klarering». Hvis du lurer på hva klarering er, betyr det å sikre at byrået og kunden har rett til å bruke innhold og materiale som lages for en kampanje. Manglende klarering kan resultere i både kostbare konsekvenser og skade på omdømmet ditt. For eksempel hvis du bruker bilde av en person som ikke har samtykket til det i en kampanje. Det samme gjelder dersom du lanserer et nytt varemerke eller slagord, som det viser seg at noen andre allerede eier og bruker.

En fersk sak vi var innom, var bruken av bilde av Marius Borg Høiby i markedsføringen av Marsteins nye album «Frihet i lenker». Oslo ble tapetsert av plakater med et bilde av Marius.

Bruk av bilder til markedsføring på denne måten må ha samtykke fra den som er avbildet. Marsteins plateselskap ble derfor saksøkt av Høiby. Høiby vant frem, og fikk dekket advokatkostandene sine på ca. 90.000, - kroner. 

Høiby vil også kunne ha krav på erstatning for den uautoriserte bruken. Erstatning beregnes vanligvis til det dobbelte av det beløpet han ville mottatt hvis han hadde godkjent deltakelse i kampanjen. Et eksempel på dette er en spilleaktør som uten samtykke fra Norges Fotballforbund, Haaland eller Ødegaard, brukte bilder av Haaland og Ødegaard for å markedsføre spill før en landskamp. De ble dømt til å betale 900.000 kr ganget med 2, til Fotballforbundet. Dommen ble anket. Dette nivået av vederlag gir en god indikasjon på hva Høiby kan kreve i erstatning. 

Kurs i markedsrett 2.0

Allerede den 25. mars holder vi et nytt dybdekurs, denne gangen om markedsføringsrett. Kurset vil gi en oversikt over hvilke markedsføringstiltak som er tillatte, og hvilke som kan være i strid med loven. Vi vil gå grundig gjennom flere temaer mange lurer på, inkludert hva som kan være ulovlig skjult reklame, avhengig av hvor reklamen distribueres, enten det er på sosiale medier, digitale plattformer, eller boards.

Et eksempel på en aktør som har fått kritikk for både skjult og åpenlys reklame, er Ballinciaga. Gruppen har frontet en alkoholholdig drikk under navnet «Kald» i innlegg på YouTube, TikTok og Instagram.

All reklame for alkoholholdige produkter er ulovlig i Norge. Forbudet omfatter både direkte reklame og «indirekte» reklame, for eksempel når alkohol vises i reklamer for andre produkter. Helsedirektoratet har bedt Ballinciaga rette opp den ulovlige markedsføringen. I tillegg har direktoratet varselet et mulig gebyr mot gruppen på 2.400.000 kr. Saken ligger nå hos Ballinciaga, som har mulighet til å svare på Helsedirektoratets varsel.

Men hva med gruppens bruk av det kjente merkenavnet «Balenciaga»?

Balenciaga er et velkjent, spansk luksusmerke, med røtter tilbake til 1919. I Norge har selskapet aktive varemerkeregistreringer med navnet «Balenciaga», for en rekke forskjellige varer og tjenester. Umiddelbart kan det se ut som gruppens bruk av navnet Ballinciaga kan være problematisk. Kanskje gruppen har fått tillatelse til å benytte navnet?

Siste nytt i en av prinsessens sagaer var forrige ukes avgjørelse i Markedsrådet om prinsesse-ginen som er produsert av Oslo Håndverksdestilleri. Markedsrådet er klageinstans for vedtak fattet av Forbrukertilsynet og Helsedirektoratet. 

Oslo Håndverksdestilleri produserte «OHD Pink Gin» i anledning prinsesse Märtha Louise og Durek Verretts bryllup i august 2024.

Det oppstod mye oppmerksomhet rundt etiketten som inneholdt deres monogram og informasjon om at ginen var laget til bryllupet. Etiketten ble senere endret. Etter klager opprettet Helsedirektoratet tilsyn med Oslo Håndverksdestilleri for å vurdere om OHD Pink Gin brøt reklameforbudet i alkoholloven, samt om lanseringsarrangementet for ginen var i strid med regelverket. 

Helsedirektoratet konkluderte med at den opprinnelige etiketten, arrangementet og kommunikasjonen rundt arrangementet brøt loven, men bemerket at disse overtredelsene var rettet eller opphørt. Dermed fikk vedtaket ingen rettslige følger for Oslo Håndverksdestilleri. Oslo Håndverkdestilleri påklaget vedtaket. 

Markedsrådet vurderte om Helsedirektoratet kunne fatte et vedtak i saken når Oslo Håndverksdestilleri allerede hadde rettet alle de forholdene som saken omhandlet (et såkalt stadfestelses- eller fastsettelsesvedtak). Markedsrådet konkluderte med at det er uklart om alkoholloven ga grunnlag for et slikt vedtak, så derfor måtte Helsedirektoratets vedtak oppheves. 

Godteri-reklame forbud

En annen type reklame som kan bli mer eller mindre forbudt er reklame for usunne næringsmidler som godteri, chips, brus med sukker mm. Rett før jul gikk høringsfristen for et nytt forslag til forbud ut. Dette forslaget forbyr all markedsføring av slike produkter overfor barn opptil 18 år. På kurset i mars skal vi gjennomgå forslaget og gi eksempler, samt forklare hvor omfattende forbudet kan bli både når det gjelder barns alder og hvilke produkter som er omfattet. Forslaget har møtt mye motstand, særlig fra industrien.

Vi kan nevne en avgjørelse fra dagens ordning, MFU (Matbransjens faglige utvalg), som er en selvreguleringsordning med retningslinjer for markedsføring av usunn mat og drikke mot barn og unge. Leketøyskjeden Ringo ble i høst felt for å ha markedsført slike produkter på hjemmesiden sin.

Bamsene står ikke på MFUs produktliste. Men siden bamsene holder i produkter som gjør det, mente MFU at de markedsfører disse produktene. Markedsføringen var spesielt rettet mot små barn og er, ifølge MFU, laget for å skape merkevarelojalitet hos dem. Markedsføringen brøt derfor med MFUs regler.

Grønne Griser

For dere som har vært på kurs hos oss tidligere, husker dere kanskje at den danske Forbrukerombudsmannen, som tilsvarer Forbrukertilsynet, er svært aktiv når det gjelder «greenwashing». Her er to nye avgjørelser som vi skal si mer om på kurset vårt. Den første er en avgjørelse fra Vestre Landsret i Danmark, der domstolen konkluderte med at det var villende markedsføring da slakteriet Danish Crown kalte sitt svinekjøtt «klimakontrollert», og at svinekjøttet var «mer klimavennlig enn du tror» i en storstilt reklamekampanje. Det var den Danske Vegetarforeningen og Klimabevegelsen i Danmark som saksøkte Danish Crown. 

Svinekjøttet kom fra svineprodusenter som hadde forpliktet seg til å redusere CO2 avtrykket fordi de ble med i Danish Crowns spesielle bærekraftsprogram. Dette kunne ikke dokumenteres. Saksøkerne fikk bare delvis medhold, så saken ble anket til Høyesterett i Danmark. Høyesterett ga saksøkerne fullt medhold, så nå er det avgjort at kampanjen var villedende for forbrukene og at dette var greenwashing av gris (kjøtt). 

I november i fjor fattet Forbrukerombudsmannen i Danmark et vedtak mot Mercedes-Benz for villende miljøpåstander, og Mercedes-Benz aksepterte en bot på 1 million danske kroner. Vedtaket gjaldt en markedsføring bilprodusenten kjørte i Danmark hvor de beskrev bilene som «sertifisert miljøvennlige», «den grønne revolusjonen» og hevdet at «Mercedes-Benz starter CO2-nøytral produksjon». Forbrukerombudsmannen mente at påstandene var villelende, da forbrukerne kunne få feil inntrykk av at bilene hadde bestått en test eller fått en sertifisering, samt at bilene var mindre miljøskadelige enn de faktisk er. 

Dette er kun en smakebit på et stort og viktig tema innenfor jussen, som man som markedsfører bør kjenne til! Velkommen til kurset vårt den 25. mars. 

Meld deg på her