God fredag!
Høsten er godt i gang, og Norstat er tilbake med en ny utgave av Alt du vil vite. Denne gangen ser vi nærmere på et begrep som brukes flittig – men som mange kanskje ikke helt vet hva faktisk betyr.
Vi leser det stadig: «Undersøkelsen er representativ for befolkningen».
Men hva innebærer det egentlig – og når kan man faktisk slå fast at resultatene er representative?
Et resultat er representativt når utvalget som er spurt, speiler gruppen man ønsker å beskrive. Hvis målet er å finne ut hva nordmenn mener, må utvalget være riktig balansert på faktorer som kjønn, alder, geografi og utdanning.
Da får man et bilde som stemmer godt med befolkningen som helhet.
For markedsundersøkelser som gjennomføres i webpanel, er et av de mest kritiske – men ofte undervurderte – aspektene kvaliteten på selve panelet dataene hentes fra.
En sentral indikator på dette er bruttofordelingen i panelet, altså hvordan hele panelets sammensetning av aktive panelister ser ut før man begynner å trekke utvalg.
Dersom bruttofordelingen er skjev – for eksempel med for få menn under 30 år – vil det være umulig å gjøre metodisk riktige utvalgstrekk som gir netto utvalg vi kan stole på.
Derfor er det helt avgjørende å sjekke panelets brutto utvalgsfordeling på kjønn, alder, geografi og utdanning før man investerer i paneldata.
Mange tror at store utvalg automatisk gir mer pålitelige svar, men det er ikke nødvendigvis tilfellet.
Kvalitet trumfer kvantitet: 500 korrekt balanserte panelsvar kan gi et bedre vurderingsgrunnlag enn 2000 ubalanserte.
Et stort antall respondenter hjelper lite hvis de fleste kommer fra samme aldersgruppe, inntektsnivå, region eller livssituasjon.
Når det gjelder paneler derimot, spiller størrelsen en viktig rolle. Et større panel gir et bredere utvalg av respondenter, noe som øker sannsynligheten for representativitet og presisjon i dataene.
Mindre paneler risikerer oftere skjevheter og unøyaktigheter – særlig når målgruppen er smalere.
For å sikre helt korrekt balanserte utvalg på nøkkelvariabler som kjønn, alder og geografi, brukes ofte vekting i etterbehandlingen av data.
Dette er en statistisk justering som sørger for at alle grupper innenfor de valgte vektevariablene teller riktig antall i totalen.
På den måten vil for eksempel 40-åringer fra Oslo og 70-åringer fra Nord-Norge påvirke resultatet i tråd med sin relative andel i befolkningen.
Vi håper dette bidro til å gjøre begrepet representativitet litt klarere.
Neste gang du leser at en undersøkelse er «representativ for befolkningen», vet du litt mer om hva det faktisk innebærer. God fredag!
Møt Paal 👋, sjef for forretningsutvikling i Norstat!
Hva mener du er viktigst å vurdere før man velger et webpanel?
Velg et webpanel som har samme bruttofordeling på kjønn, alder og geografi som befolkningen. Det er ikke mange av dem. Sørg for at dine data kommer fra ett panel, unngå «panel-blends».
Ved å benytte et kvalitetspanel vil dere få data til å stole på, og som er representative – altså gyldige for populasjonen dere undersøker.

.png?width=850&height=210&name=Group%201206%20(6).png)
Vi er stolte over å lansere MyNorstat – en digital og intelligent plattform som samler alle dine kvantitative og kvalitative prosjekter hos Norstat på ett sted. Her kan du og teamet ditt enkelt motta leveranser, samarbeide, visualisere og oppsummere funn, og lage PowerPoints.
Et nytt produkt i plattformen er Norstat Studio, utviklet for å ta dataleveransen din til neste nivå. Ved hjelp av AI får du en smartere måte å jobbe med resultatene på: oppsummer funn, lag og tilpass PowerPoint-presentasjoner.
Ta kontakt med Natalie Melleby, salgs- og markedssjef i Norstat, for å høre mer her.
Ikke medlem i MFO?
Les mer om medlemskap her