Fargerik oppdatering fra markedsrettens verden 🎨

God fredag!  

På dagens meny står en rykende fersk oppdatering på hva som skjer i markedsrettens verden. Våre 'husadvokater' i Bull har latt seg inspirere av fargekoder, så denne fredagen får dere en liten faglig oppdatering på jussen sortert i rosa, blått og grønt. God fornøyelse! 

Den rosa prinsessegin-saken – rett og galt?

Det er vel ikke bare vi som har slukt sommerens gin-føljetong fra stranden med eller uten en gin tonic i hånden av et annet merke enn den rosa prinsesse varianten da denne ble fjernet fra Vinmonopolet. Så hva gikk galt?

Kunne brudeparet bruke et monogram med sine forbokstaver og prinsessetittelen på etiketten? Er dette et brudd på alkoholloven eller kun et brudd på retningslinjer fra kongehuset?

Helsedirektoratet har opprettet tilsynssak. Et av spørsmålene er om etiketten kan stride mot alkoholloven ved bruk av en merkevare, dvs. at brudeparet i seg selv er en merkevare. Så mens vi venter på neste episode - hva sier loven?

Alkoholloven paragraf 9-2, første ledd sier: «Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.»

Så hvor vidt skal man forstå dette reklameforbudet? Her har Helsedirektoratet kommentert med uttalelser og rundskriv.

Generelt så er det viktig å huske på at begrepet «reklame» tolkes vidt og omfatter enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed. Det er derfor forbud mot:

• Reklame for alkoholholdig drikk – både på arrangementer og i alle medier (SOME mm)
• Reklame for varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikke, for eksempel et monogram
• Å la alkoholholdig drikke inngå i markedsføring av andre varer, som gensere og rådgivningstjenester

Det finnes unntak i alkoholforskriften, blant annet for bruk av produsentenes eget personnavn som merkenavn, som i prinsesse-gin-saken. Helsedirektoratet forklarer:

• Drikken må ha et eget distinkt varemerke, og etiketten eller emballasje må ikke gi klare assosiasjoner til andre varer eller tjenester (ved ord, navn, figurer, biler mv.).
• En kjent person kan bruke navnet sitt som merkenavn på alkohol, så lenge alkoholproduktets utforming skiller seg fra andre varer/tjenester de markedsfører.
• Unntaket gjelder bare hvis personen er produsent eller medprodusent av alkoholproduktet, basert på deres rolle i utvikling, produksjon, eierskap, o.l. Kun en markedsføringsrolle er ikke nok. Dette betyr at kjendiser ikke kan selge eller låne ut navnet sitt til alkoholprodusenter bare for bruk på etiketten, noe Helsedirektoratet vil vurdere i prinsesse-gin-saken.

Helsetilsynet ser også på om selve lanseringen av ginen var lovlig. Lanseringen hadde mye media til stedet, og det er ikke lov å «initiere, påvirke eller finansiere» omtale av alkohol. Tilsynet vil også se på enkelte av Duretts innlegg i sosiale medier i tilknytning til lanseringen. Mens vi venter på Helsetilsynets vurdering har Vinmonopolet på grunn av saken stanset salg. Men ginen er nå tilbake på polet med retusjert etikett.

Hvem har enerett til Stratos-blå?

Himmelen var kanskje ikke blå hele sommeren. Men rett før ferien så fikk vi denne avgjørelsen om blånyansen Pantone 2144C.

Orkla (eier av Nidar og Stratos-sjokoladen) gikk til søksmål mot Mondelez (eier av Freia og Boble-sjokoladen) for brudd på markedsførings- og varemerkeloven. Spørsmålet i saken var mer konkret om blånyansen Pantone 2144C på emballasjen til Stratos-sjokoladen fra Orkla hadde opparbeidet seg beskyttelse etter varemerkeloven og/eller markedsføringsloven §25, og i så fall om emballasjen for Freia Boble grep inn i denne beskyttelsen.

Tingretten konkluderte med at Mondelez hadde brutt markedsføringsloven § 25, som forbyr handlinger i strid med god forretningsskikk. Retten la vekt på at Mondelez hadde brutt variasjonsplikten overfor Stratos, som hadde innarbeidet og etablert sin identitet som "Den blå melkesjokoladen."Boble-emballasjen ble utviklet for å sikre Freia en posisjon i markedet for porøs sjokolade, hvor Stratos var dominerende, til tross for at Mondelez kunne ha valgt en annen farge.

Korrespondansen mellom Mondelez og deres designbyrå viste at Mondelez var klar over at blåfargen kunne assosieres med Stratos. Bevisene i retten viste heller ikke at Mondelez forsøkte å holde avstand fra Stratos-blå under emballasjeutviklingen.

I dommen blir Mondelez pålagt et markedsførings- og salgsforbud av sjokoladen, plikt til å tilbakekalle Freia Boble med dagens emballasje, samt til å betale Orkla 20 millioner kroner. Orkla ble i tillegg tilkjent sakskostnader, blant annet sine advokatutgifter. Mondelez varslet før sommeren at de vil anke saken.

Høyt opp i det blå – Virgin med ulovlig bærekrafts kampanje

Vi holder oss i det blå, nærmere bestemt høyt oppe blant skyene. Mange av dere har kanskje fløyet en eller flere ganger i sommer. Virgin Atlantic Airways Ltd., fikk nylig en avgjørelse fra Advertising Standards Authority (Storbritannias «forbrukertilsyn») mot seg.

Virgin annonserte høsten 2023 nye ruter fra London til New York, og fremhevet bruk av bærekraftig flydrivstoff (SAF) som er laget av sukker fra maisstivelse og ikke-spiselig animalsk fett. I kampanjen (blant annet på radio) markedsførte Virgin ruten som verdens første transatlantiske flyvning drevet 100 % av SAF. Radioreklamen lød:

"On the 28th of November, Virgin Atlantic's Flight 100 will take to the skies on our unique flight mission from London Heathrow to JFK to become the world's first commercial airline to fly transatlantic on 100% sustainable aviation fuel. When they said it was too difficult, we said: 'challenge accepted.' Virgin Atlantic Flight 100. See the world differently."’

Det britiske tilsynet forbød kampanjen fordi den var misvisende. Tilsynet mente at mange ville tolke uttrykket "100 % bærekraftig flydrivstoff" som om at drivstoffet var helt uten miljøskade, noe som ikke stemte. SAF fører nemlig til like mye CO2-utslipp under flyvning som tradisjonelt drivstoff. Tilsynet påpekte videre at produksjonen av SAF også kunne ha andre miljøkonsekvenser.

Virgin uttrykte skuffelse over avgjørelsen, men understreket sitt engasjement for å nå netto nullutslipp innen 2050. Hadde Virgin kjørt den samme kampanjen i Norge, hadde nok Forbrukertilsynet kommet til samme resultat.

«Klimanøytral», «klimakompensert» og annen grønnvasking

Så skal vi til «grønnvasking». Forbrukertilsynet tok rett før sommeren opp norske aktørers bruk av utsagn som «klimanøytral» eller «klimakompensert». Tilsynets erfaring er at dette er utrykk som brukes mye i markedsføring. Slike utsagn rommer mye. Og vil fort ikke kunne dokumenteres oppfylt og derfor være villendene. I Sverige ble en svensk meieriprodusent i 2023 dømt av svenske domstoler får å bruke utrykket «netto null klimaavtrykk og lignende:

Forbrukertilsynet har derfor gått sammen med sine svenske, danske og finske kollegaer og laget en veiledning ved markedsføring av klimakompensasjon. Den finner du her.

Men det finnes også flere eksempler på lovlig og god kommunikasjon av bærekraftsfordeler, som her fra Carhartt:

Kurs i grønnvasking 29. august

Hvordan kan du sikre deg at reklamekampanjen ikke inneholder ulovlig grønnvasking? 

På kurset «NullBull$hit – Bærekraftskommunikasjon», torsdag 29. august kl. 13.30-15.30 vil Ingvild Olsen fra Forbrukertilsynet, samt advokatene Lisa og Cathrine snakke mer om grønnvasking og bærekraftskommunikasjon. Kurset vil gi deg de viktigste reglene, med med eksempler på hva som er lov og ikke lov.

Merk at det er begrenset antall plasser på kurset, og at det kun vil gjennomføres denne éne gangen. Så vær rask med å sikre deg plass! Les mer og meld deg på her