Litt inspirasjon å ta med seg inn i fredagen, med ønske om en riktig god helg!
God fredag!
Denne fredagen skal det handle om åpenhetsloven. Du har kanskje fått med deg at MFO og Bull advokatfirma inviterer til kurs i åpenhetsloven den 11. oktober? I denne Faglige Fredagsbloggen vil vi gi dere en liten forsmak på noe av det Bull skal snakke om på kurset, som er hyperaktuelt for de aller fleste som jobber i vår bransje!
I dette blogginnlegget får du lære om:
- Tre viktige take-aways om åpenhetsloven som markedsførere og annonsører spesielt bør tenke på
- Hva som skjer når Forbrukertilsynet nå starter med kontroller
- Avgjørelser i nylige klagesaker
På kurset vil Bull gå i dybden på temaene ovenfor, i tillegg til flere spennende temaer innen åpenhetsloven. Du kan lese mer om kurset og melde deg på helt nederst i dagens Faglig Fredag.
Aller først, hva er åpenhetsloven?
Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget 10. juni 2021 og fastsetter lovkrav til større virksomheters plikt til å rapportere om arbeidet de gjør for å sikre etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomhetene selv, i deres leverandørkjeder og med sine forretningspartnere.
Formålet med åpenhetsloven er å sikre at både media, forbrukere, organisasjoner, fagforeninger og allmennheten generelt, har tilgang til informasjon om hvordan virksomhetene oppfyller kravene. Kort oppsummert er det en lov som gjør det enklere å se bak fasaden til norske virksomheter.
Hvem er omfattet av åpenhetsloven?
Loven gjelder for større virksomheter som enten er omfattet av regnskapslovens § 1-5, eller som oppfyller to av disse tre vilkårene:- salgsinntekt: 70 millioner kroner
- balansesum: 35 millioner kroner
- gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
De virksomhetene som er omfattet av åpenhetsloven skal årlig gi en redegjørelse for noen av aktsomhetsvurderingene. Redegjørelsen skal gi allmennheten innsikt i hvordan virksomheten aktivt arbeider med kravene. Redegjørelsen skal være lett tilgjengelig på virksomhetens hjemmeside, og i årsberetningen skal man opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig.
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli i 2022 med første frist for innrapportering 30. juni 2023.
Du kan lese mer om åpenhetsloven på Forbrukertilsynet sine sider her:
Kilde: www.forbrukertilsynet.no
Så, hva betyr åpenhetsloven for deg som markedsfører?
Åpenhetsloven medfører til dels nye spilleregler for markedsførere. Loven krever nå at bedrifter er åpne om sine praksiser og det er ikke lenger nok å bare fokusere på å selge et produkt eller en tjeneste. Den nye lovens innvirkning vil strekke seg dypt inn i områder som merkevarebygging, omdømme og samfunnsansvar.
Å bygge en merkevare handler om å bygge tillit. Med innføringen av Åpenhetsloven kan forbrukere nå kreve fullstendig åpenhet om alt fra produksjonsprosess og hele veien til reklamekampanjene. En organisasjon som ikke kan vise til hvordan de håndterer dette med fullstendig transparens vil heller ikke få forbrukerens tillit.
Tre key take-aways om åpenhetsloven som markedsførere og annonsører bør tenke på:
- Merk at informasjons- og redegjøringsplikten virksomheter har etter loven går relativt langt. Det er viktig å ha kontroll på hvilken informasjon virksomheten må gi, hvordan og når. Svar skal være dekkende, men virksomheten har også rett til svare utifra hva som er «forholdsmessig».
- Gjør informasjons- og den årlige redegjøringsplikten til en konkurransefordel for din virksomhet eller dine kunder. Lettfattelige, effektive og korrekte svar på innsynskrav kan påvirke virksomhetens omdømme. Det samme gjelder for de årlige redegjørelsene. Disse må oppfylle lovens krav, men både redegjørelsene i seg selv og informasjonen i dem kan brukes i kommunikasjons- og markedsførings øyemed.
- Noen opplysninger har virksomhetene rett til å holde hemmelig. For eksempel trenger virksomheten stort sett ikke dele informasjon om produksjonssted, leverandører, personopplysninger, og forretningshemmeligheter.
Forbrukertilsynet starter med kontroll til høsten
Siden åpenhetsloven trådte i kraft har Forbrukertilsynet har hatt fokus på veiledning. Nå har virksomhetene offentliggjort sine første redegjørelser, så nå har tilsynet sagt at kontrollene starter. Hva vil det si?
Åpenhetslovens § 9 gir Forbrukertilsynet ansvaret med tilsyn om etterlevelse. Forbrukertilsynet kan foreta tilsyn uoppfordret eller etter henvendelse fra andre. Gangen i dette vil dere nok kjenne igjen fra markedsføringsloven. Hvis tilsynet finner at en virksomhet handler i strid med loven, kan tilsynet innhente skriftlig bekreftelse fra virksomheten på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller tilsynet kan velge å fatte et vedtak. Eventuelle klager på vedtak blir behandlet av Markedsrådet.
Et enkeltvedtak kan være i form av forbud eller påbud, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Brudd på åpenhetsloven kan medføre overtredelsesgebyr på lik linje med brudd på markedsføringsloven. Ved lovbrudd risikerer virksomheter da gebyr på opptil 25 millioner kroner eller 4 % årlige av omsetning. Så å tråkke feil her kan fort bli dyrt.
Avgjørelser i klagesaker
Forbrukertilsynet fikk inn 17 klager det første året. Ifølge tilsynet har de sendt veiledning til to virksomheter, en sak er til behandling, to er ferdigbehandlet og resten av klagesakene har tilsynet valgt å ikke gå videre med.
De to sakene som er avgjort gjaldt Posten og IKEA. I begge sakene kom Forbrukertilsynet frem til at det ikke forelå brudd på åpenhetsloven.
Litt om sakene og hva Forbrukertilsynet la vekt på:
Klagesaken mot Posten gjaldt krav om innsyn i hvem som var Postens leverandørtjenester på transporttjenester. Forbrukertilsynet konkluderte med at Posten ikke plikter å legge frem lister over hvem som yter transporttjenester.
Klagesaken mot IKEA gjaldt spørsmål om hva konsernet har gjort for å avbøte negative konsekvenser for sentrale menneskerettigheter som følge av IKEAs leverandørkjede i Bangladesh. Forbrukertilsynet kom til at det på tidspunkt for behandling av klagen, som ble innlevert samtidig som loven trådte i kraft, ikke forelå noe regelbrudd. Det ble imidlertid også understreket at i land der man vet at det er risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i en bedrifts leverandørkjede, vil det etter hvert komme krav om ekstra grundige undersøkelser fra bedriftens side.
Begge sakene viser at Forbrukerrådet aksepterer at innsyn kan være vanskelig å gi. Blant annet på grunn av avtalefestet taushetsplikt. IKEA-saken viser at i internasjonale konsernstrukturer aksepterer Forbrukertilsynet, i det minste foreløpig, at åpenhetsloven er særnorsk og at det er grenser for hva som kan kreves av tilpasning internasjonalt. Begge avgjørelsene inneholder formuleringer som tilsier at Forbrukerrådets praksis vil bli skjerpet etter hvert som loven har vært i kraft lenger.
Klagene mot Posten og IKEA gir samtidig etter vårt syn en viss pekepinn om hvilke typer virksomheter og aktiviteter som kan være særlig eksponert for klager.
Hva gjør dere hvis dere får en klage mot dere?
Dette skal vi gå nærmere inn på i kurset og presentere en kjøreplan.
Vil du lære mer om åpenhetsloven, hva loven innebærer, hvordan din virksomhet mest hensiktsmessig kan følge loven og hvordan dere kan ta åpenhetsloven til deres fordel?
Den 11. oktober kan du bli med på kurs med advokatfirmaet Bulls eksperter på markedsrett og bærekraft, som kan både markedsføringsloven og åpenhetsloven inn og ut. Les mer og meld deg på her:
