Aktuelt
  • Det finnes ingen forslag fordi søkefeltet er tomt.

Hvor går grensen for ulovlig markedsføring?

10. mars 2023

Litt inspirasjon å ta med seg inn i fredagen, 
med ønske om en riktig god helg!

faglig fredag v3-1

God fredag,

Denne fredagen skal det handle om markedsrett. Du har kanskje fått med deg at MFO og Bull & Co Advokatfirma inviterer til kurs i markedsrett den 3. mai? I denne Faglige Fredagsbloggen vil vi gi dere en liten forsmak på noe av det Bull skal snakke om på kurset, som også er hyperaktuelt for de aller fleste som jobber i vår bransje!

I dette blogginnlegget får du lære om:

  1. Nytt, skyhøyt nivå på bøter mot ulovlig markedsføring 
  2. Bruk av AI-generert materiale.

På kurset vil Bull gå i dybden på temaene ovenfor, i tillegg til flere spennende temaer innen Markedsrett. Du kan lese mer om kurset og melde deg på helt nederst i dagens Faglig Fredag. God fornøyelse!



Nytt, skyhøyt nivå på gebyr for ulovlig markedsføring innført 14. februar

Forbrukertilsynet kan gi to typer «bøter» ved ulovlig markedsføring:
1) overtredelsgebyr eller 2) tvangsmulkt

Overtredelsesgebyr løper med en gang tilsynet bestemmer at markedsføringen er ulovlig.

Tvangsmulkt løper først når man bryter loven på nytt. Nivået på overtredelsesgebyret lå før på mellom kr 100.000 og kr 700.000. Tvangsmulkt lå vanligvis på 1 million kroner.

Fra og med 14. februar gjelder en ny en forskrift som innfører et helt annet og mye høyere bøtenivå. Nå får Forbrukertilsynet et tak på bot, som maksimalt skal være det høyeste av:

  • - 4 % av virksomhetens årlige omsetning, eller
  • kr 25.000.000

Ingen automatikk i nivå på bøter

Med det nye taket vil ikke Forbrukertilsynet automatisk gi bøter på kr 25.000.000 eller mer, men makstaket er et signal til tilsynet om at de kan og bør gi mye, mye høye bøter.

GDPR innførte tilsvarende bøtenivå i Norge for brudd på personvern. I praksis har bøtene økt markant her. Det vil nå også skje ved ulovlig markedsføring. EU ønsker med det nye nivået på bøter å gi mer effektive og avskrekkende sanksjoner mot ulovlig markedsføring.

De nye nivåene vil gjelde det såkalte overtredelsesgebyret – altså «boten» som er ubetinget og påløper med en gang.

penger fff

Større risiko ved ulovlig markedsføring

Markedsføring er lov og beskyttet av ytringsfriheten, men med risiko for så høye bøter blir det enda viktigere å sikre at kampanjer og markedsføring ikke bryter markedsføringsloven.

Hvordan gjør du det? Loven forbyr «urimelig» og «villedende» markedsføring. Det vil si markedsføring som gir et feilaktig eller uklart bilde av det som markedsføres. Utsagn man kommer med i markedsføringen må også kunne underbygges - med dokumentasjon som holder vann. Man må også være forsiktig med å brukes virkemidler som kan oppleves støtende eller diskriminerende.

I kurset vil vi gi eksempler på hvor grensen går for hva som er lov, og hva som ikke er lov. Hva kan du fremheve, og på hvilken måte – uten å bryte loven eller krenke noen? Når det skjer noe oppsiktsvekkende i samfunnet (for eksempel i en liten pose) er det kanskje fristende å kaste seg på med et morsomt reklame-stunt. Men er det egentlig så lurt?



Litt om klarering, AI og ikke minst David Guetta "Let me introduce you to… Emin-AI-em"

En av de «hotte» temaene for tiden er AI generert materiale fra generatorer som ChatGTP.

  • Kan dere bruke tekster generert til reklame?
  • Hva med bildemateriale generert fra bildegeneratorer som Stability AI gjennom sin Stable Diffusion generator?

Lanseringen av AI generatorene har skapt overskrifter som «The AI boom is here, and so are the lawsuits». Microsoft, Github og OpenAI (produsenten av ChatGTP) har allerede vært i et søksmål, og får også massiv kritikk i amerikanske medier for bruk av artikler fra amerikanske nyhetsaviser til å trene ChatGTP-softwaren uten å kompensere avisprodusentene for bruken. Dette inkluderer aviser som Wall Street Journal og CNN. Sistnevnte har varslet at de vil kreve at OpenAI betaler lisens for bruken.

Saksøkt av Getty Images

Getty Images har anlagt flere søksmål mot Stability AI Inc. i England og i USA for påståtte brudd på opphavsretten. Getty hevder Stability AI Inc. bedriver ulovlig kopiering og prosessering av deres bilder og tilhørende metadata som eies eller representeres av Getty Images. 

Getty påpeker at en rekke ulike selskaper har kjøpt lisens for bruken av Gettys bilder for å trene kunstig intelligens, men at dette ikke er tilfellet med Stability AI. Noen av bildene som Stability AI genererer, inneholder fortsatt Getty Images vannmerker, som vist i dette eksemplet.

Fotball ffff

Så hva betyr dette for brukerne av generatorene?

Fraskriver seg ansvar

Ifølge brukervilkårene til Stability AI (https://stability.ai/terms-of-use), så kan generatoren kun brukes «noncommercial and informational purposes». I tillegg så fraskriver de seg ethvert ansvar (det er bare å lese alt det som står med store bokstaver).

Med andre ord så vil bruk av bilder generert gjennom Stability AI til markedsføring eller reklame, være:

  1. I strid med brukervilkårene
  2. Muligens være et inngrep i tredjeparts rettigheter (som for eksempel Getty Images)
  3. Stability AI fraskriver seg ethvert ansvar

Bruken av AI er såpass nytt, og vi regner med å ha flere oppdateringer og svar på spørsmål til kurset 3. mai.

Hva med AI-genererte stemmer?

I februar la den franske DJen på David Guetta ut en video og tekst på Twitter med musikk som inneholder en replika av Eminems stemme. I teksten sier Guetta: 'Let me introduce you to… Emin-AI-em'. Videoen bruker en AI stemme som ligner på Eminems, og er skapt via AI-genererende nettsider. Det er en stor mulighet for at Eminem kommer til å ta ut søksmål.

Guettas bruk er interessant. Hva med å bruke AI til å lage en reklame voice-over som høres ut som Jack Nicholson eller Gro Harlem Brundtland. Er det innafor å gjøre dette uten å be om samtykke?

Retten til eget bilde

Åndsverklovens paragraf 104 regulerer «retten til eget bilde». Det vil si at hvis du ønsker å bruke et bilde av en annen person, så må du innhente samtykke. Det er noen unntak, men disse gjelder ikke ved kommersiell bruk. Men også beskyttelse av en kjent persons særpreg – som utseende og stemme, har en viss beskyttelse etter norsk rett.

I USA betegnes dette som «right of publicity». I Norge har vi eksempler på reklamekampanjer der man har benyttet seg av kjente personer uten at samtykke ble innhentet. Vi skal gå igjennom disse og andre eksempler på kurset vårt.



Kort om Bulls samarbeid med MFO

Bull har inngått et samarbeid med MFO der vi skal dele litt faglig påfyll med MFO sine medlemmer gjennom denne faglige bloggen og kurs. Vi gleder oss til dette!

Bull er et forretningsadvokatfirma med rundt 60 advokater med ekspertise på et bredt spekter av fagområder. Blant annet media, kultur, underholdning og merkevarerett. Bull har et høyt fokus på firmaets kjerneverdier som er engasjement, mot, respekt og raushet, som skal komme til syne både internt og ovenfor kunder og samarbeidspartnere.

Våre kunder skal få praktiske råd som gir verdi både med problemstillinger de møter i dag og på lang sikt. Bull har også et høyt engasjement for likestilling og mangfold i advokatbransjen, og har blant annet podkasten «Null Bull§hit» som har nettopp dette som gjennomgående tema.

Kurs i Markedsrett 3. mai: Hvordan kan du sikre at din reklamekampanje er i tråd med loven? På dette kurset vil Lisa og Cathrine lære deg de de viktigste prinsippene for lovlige reklamekampanjer og markedsføring.

I kurset får du servert tre knagger å henge jussen på, og mange eksempler på hva som er lov og ikke lov. Merk, snart fullbooket. Les mer og meld deg på her. 

 



Ikke medlem i MFO? 

Les mer om medlemskap her.