Litt inspirasjon å ta med seg inn i fredagen,
med ønske om en riktig god helg!
God fredag,
Neste onsdag markeres kvinnedagen over hele verden, og i den anledning skal vi bruke dagens bloggpost til å hylle noen bemerkelsesverdige kvinner innen markedsføringsfaget!
Men aller først, hva er egentlig kvinnedagen og hvor stammer markeringen fra?
Kvinnedagen (offisielt kalt Den internasjonale kvinnedagen) har sin opprinnelse i kampen for likestilling og kvinners rettigheter. Dagen ble første gang markert 8. mars 1911 i en rekke land, og benyttes i all hovedsak til å øke bevisstheten rundt likestilling mellom kjønnene og feire kvinners sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske prestasjoner.
Opprinnelse:
Opprinnelsen til kvinnedagen kan spores tilbake til en protestaksjon i USA i 1908, der kvinnelige tekstilarbeidere gikk ut i streik og krevde bedre arbeidsvilkår og stemmerett. Året etter ble den første nasjonale kvinnedagen markert i USA.
I 1910 ble det avholdt en internasjonal konferanse for kvinner i København, der det ble vedtatt å innføre en internasjonal kvinnedag for å fremme kvinners rettigheter og likestilling. Den første markeringen fant sted i 1911 i en rekke land, deriblant Danmark, Tyskland, Østerrike og Sveits. I årene som fulgte ble kvinnedagen stadig mer populær og markert på ulike måter i forskjellige land.
I dag markeres kvinnedagen over hele verden, og i tillegg til fokus på likestilling og kvinners rettigheter, er også kampen mot diskriminering og vold mot kvinner en viktig fanesak.
Så over til vår bransje. Visste du at MFOs kjønnsfordeling er omkring 70% kvinner og 30% menn? Markedsføringsbransjen generelt er full av rådyktige kvinner! Men hvem var egentlig kvinnene som banet veien for oss?
Kvinnelige pionerer i bransjen:
Helen Lansdowne Resor startet sin karriere i reklamebransjen i 1908 da hun ble ansatt som skribent i reklamebyrået J. Walter Thompson Company. Hun ble senere en av de første kvinnene som ble ansatt som reklamekonsulent og steg raskt i gradene i selskapet.
Resor ignorerte viktorianske ideer om femininitet og hadde som mål å skildre den "moderne kvinnen" i reklame, og plasserte den ideelle kvinnen utenfor matlaging, rengjøring og morsrollen. Faktisk sies det at noen av de største fremskrittene for kvinner i vår bransje fant sted nettopp i J. Walter Thompson-byråets "Women's Editorial Department" som besto av Resor og hennes tekstforfatterteam av feminister. Resor var opptatt av å anerkjenne kvinnelige forbrukere som en egen målgruppe, og designe reklamekampanjer som appellerte spesielt til kvinner.
Resor er også kreditert for å introdusere seksualitet i reklame med annonsekampanjen "A Skin You Love To Touch" for Woodbury's Soap i 1911. Selv om en moderne forbruker ikke ville se på reklamene som sexy, var det et vendepunkt for reklame på begynnelsen av 1900-tallet.
Resor er kanskje mest kjent for sitt banebrytende arbeid med kampanjene for Lux-såpe, som hun utviklet på 1910- og 1920-tallet.
I tillegg til å være spisset direkte mot kvinner var Resors kampanjer noen av de aller første som benyttet kjente kvinnelige stjerner som reklamemodeller, som i denne Lux-såpe kampanjen med Elizabeth Taylor fra 1950-tallet.
Du kan lese mer om Helen's prestasjoner her: The Forgotten History of the Women Who Shaped Modern Advertising
Caroline Robinson Jones var en av de mest suksessrike afroamerikanske kvinnene innen reklame på 1960-tallet.
Caroline ble den første afroamerikaneren som fikk en ettertraktet stilling som tekstforfatter hos J. Walter Thompson. I 1968 forlot Jones firmaet for å bli med i Zebra Associates, et av landets første afroamerikanskeide reklamebyråer.
I tiårene som fulgte var Jones med grunnlegge flere byråer som spesialiserte seg på reklame rettet mot afroamerikanere og andre minoriteter, blant annet Mingo-Jones og hennes egen Caroline Jones Advertising.
Kundelisten hennes inkluderte dusinvis av store merkevarer, blant annet McDonald's, American Express, Anheuser-Busch, Kentucky Fried Chicken, Prudential, Toys ''R'' Us og postvesenet. I mange tilfeller gjorde Carolines kunder sine første forsøk på markedsføring rettet mot forbrukere gjennom henne og hennes byråer.
Mary Kay Ash grunnla Mary Kay Cosmetics i 1963, et selskap som i løpet av få år vokste til å bli en stor suksess innen direktesalg av kosmetikk. Ash ble en av de første og mest vellykkede kvinnelige entreprenørene i USA, og var kjent for sin visjon om å gi kvinner muligheten til å ta kontroll over sin egen økonomi.
Mary omfavnet markedsføringsprinsippet «kjenn ditt publikum» og hadde en dyp forståelse av amerikanske husmødre på den
tiden. Ash brukte denne kunnskapen til å sysselsette en undervurdert arbeidsstyrke: husmødre som var lei av å være hjemmeværende og som grunnet morsrollen ikke hadde anledning til å ha en tradisjonell 9-til-5-jobb. Forretningsmodellen til Mary Kay Cosmetics var basert på direktesalg mellom husmødre og overdådige belønninger til sine toppselgere.
Toppselgere kunne for eksempel motta en rosa Cadillac i belønning, som både gjorde dem til omreisende reklame for selskapets produkter, så vel som selskapet som arbeidsplass.
Mary Kay Ash var også kjent som en pioner for kvinners likestilling i arbeidslivet. Hun var en av de første arbeidsgiverne som introduserte permisjon med full lønn for gravide ansatte, og hun la også stor vekt på å ansette kvinner i ledende stillinger. Les mer om Mary Kay Ash her
Mary Wells Lawrence var med på å starte reklamebyrået Wells, Rich, Greene, et av de mest vellykkede reklamebyråene på 1960- og 70-tallet, og under hennes ledelse skapte byrået noen av de mest minneverdige og effektive kampanjene i reklamehistorien.
Wells Lawrence er ansett for å ha revolusjonert reklamebransjen med sitt innovative arbeid, sin kreative tilnærming spesielt gjennom bruk av farger og fantasi i reklame.
Lawrence er kanskje mest kjent for sin kampanje for Alka-Seltzer med slagordet "Plop, plop, fizz, fizz" som hun skapte mens hun jobbet som seniorpartner hos Jack Tinker & Partners.
Etter å ha brakt stor suksess til selskapet ble hun tilbudt rollen som CEO med lønnsøkning, men uten tittelen og ble fortalt at verden ikke var klar for en kvinne som CEO for et byrå. Hun forlot deretter Jack Tinker & Partners med to kolleger og grunnla Wells, Rich, Greene som landet henne tittelen som første kvinnelige CEO i et selskap notert på New York Stock Exchange. Se "Plop, plop, fizz, fizz" under, eller ta en titt her på en samling av hennes arbeid under sine 7 år i DDB.
Jane Maas begynte på Ogilvy & Mather på 1960-tallet hvor hun raskt gikk fra junior tekstforfatter til kreativ direktør. I 1976 ble hun senior visepresident i Wells, Rich, Greene, hvor hun blant annet jobbet på turismekampanjen i New York "I Love New York" som inneholdt grafisk designer Milton Glasers ikoniske hjerte.
«Mange menn sier at de er faren til «I Love New York»», skrev hun en gang. "Men jeg er dens eneste mor. Mary Wells Lawrence var gudmoren, selvfølgelig" skrev Maas, med henvisning til byråets grunnlegger, "men det var jeg som klemte den, matet den og skiftet bleier."
Maas var også en viktig stemme for likestilling og diversitet i bransjen, og ble en inspirasjon for kvinner som ønsket å bryte gjennom i en mannsdominert bransje.
Trenger du boktips?
Maas var også forfatter, og skrev blant annet boken "Mad Women: The Other Side of Life on Madison Avenue in the '60s and Beyond" (2012), som beskriver hennes erfaringer som kvinne i reklamebransjen.
"Peggy Olson": I TV-serien Mad Men, som primært baserer seg på en gjeng reklamemenn i New York på 60-tallet, også kalt The Golden Age of Advertising, møter man også noen kvinner. Én av disse er Peggy Olson (spilt av Elisabeth Moss) som i følge serieskaper Matthew Weiner ikke er basert på én spesifikk person.
Olson var ment å representere den voksende andelen av kvinner som begynte å arbeide innen reklamebransjen på 1960-tallet.
Ikke sett Mad Men? Psst: i en tidligere utgave av Faglig Fredag har vi oppsummert både Mad Men, samt gir bort noen tips til andre film- og serietips med markedsføring i fokus.
Men, tilbake til Peggy; karakteren er en ung kvinne fra arbeiderklassen som begynner i reklamebransjen som sekretær og gradvis klatrer oppover i hierarkiet og etterhvert blir en dyktig og respektert kreativ skribent.
Naturligvis finnes det derfor mange likhetstrekk mellom Peggy og flere amerikanske reklamekvinner, og i følge flere artikler er blant annet både Mary Wells Lawrence og Jane Maas svært like. Les hvorfor her:
The Hollywood Reporter - The Real Peggy Olson
Vanity Fair - The Lady Was An Adman
Denne artikkelen fra Insider viser deg også flere kule eksempler på suksessfulle kampanjer med kvinnelige skapere: Peggy was not alone - These famous ads were all created by women of the 'Mad Men' era
Før vi runder av; i denne artikkelen på LinkedIn finner du en samling med gode kampanjer i anledning kvinnedagen: Best of - International Womens Day Campaigns
.. og god helg!